·
Marit var bare femten da hun
strikket de første
stjernevottene i Selbu -
med en tråd fra den svarte sauen
og en tråd fra den kvite,
’batt’ hun vottene mellom slagene
på setra. Iveren spredte seg
fra gård til gård
og med garn
spunnet av egne sauer
ble det strikket til fjells,
i koia, om natta og mens de gikk.
Beret strikket til bru og
Svein til nye ski, og alle strikket de
til mat på bordet
Evnerike, kloke generasjoner holdt
takten i harde tider
med nye mønstre og gode
historier. Strikkehistorien er nemlig
ikke bare votter,
den er menneskene som
bar den frem.
Takk for at du bærer kulturarven
sammen med oss.
J
J
J
J
J
J
Marit was only fifteen when
she knit the first pair of
rose mittens in Selbu.
She knit during summer
at the dairy farm
with one thread from the black sheep
and one from the white
the creation soon spread
from farm to farm since
everybody made their own yarn.
They knit in the mountains,
in the forest,
at night and while walking.
Beret knit to a bridge, Svein
for a new pair of skis and
everyone knit for their next meal.
Inventive wise generations
kept pace in strenuous times
with new patterns and better
stories. Because the history of knitting
is not only mittens, it’s the people
that carried it with them.
Thank you for carrying
cultural heritage with us.
·