Ny husflid i original drakt

Mange Selbygger kjente det stakk i hjertet da Selbu Husflid la ned driften høsten 2019. Det betydde ikke bare slutten for en lokal garnbutikk- med den stoppet også mottaket og salget av de folkekjære selbuvottene. Selbustrikkinga spenner seg over hundre år tilbake i tid og er i dag er en av de sterkeste identitetsmarkørene for bygda, at Selbu skulle stå uten en husflid og formidler av ’to-tråd bindinga’ var rett og slett utenkelig.

 Som følge av denne uvirkelige situasjonen, ble Selbu Husflidscentral stiftet - det nye firmaet med det ærverdige navnet har ’gjenoppstått’ på kjøkkenet i de gamle prestegårdslåna på Selbu Bygdemuseum. Her befinner vi oss i godt selskap sammen med den vakre strikkeutstillingen i museets andre etasje hvor du finner noen av de eldste og vakreste vottene som noen gang har blitt strikket i Selbu, fra fargerike dåpsvotter, staselige brudgoms votter og flotte skistrømper.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var mønstrene både rikere og mer komplekse enn de mønstrene vi ser mest av i dag. Dette henger sammen med blant annet krav om større produksjon og dermed en gradvis overgang til tykkere garn. En ny start gir oss derfor nå en gylden mulighet til å ta tak i historien på nytt og formidle den enorme mønsterrikdommen og mangfoldet som er blitt til gjennom generasjoner av dyktige og oppfinnsomme strikkere i Selbu.

Skartrollet og spyttklysa kan derfor begge puste lettet ut over at Selbu Husflidscentral har kommet på banen, disse to raritetene er nemlig begge blant de godt innarbeidede mønstrene du finner igjen på ekte selbuvotter. For det er i mønster variasjonene at historien ligger. Gjennom arbeidet med den flotte boka «Selbuvotter» har kunstneren og forfatteren Anne Bårdsgård registrert over 500 forskjellige mønstre til stor begeistring og minst like stor forundring hos oss i Selbu som utenfor bygdas grenser.

Boken har gjort en stor del av denne historien tilgjengelig, samtidig som den er full av mønster strikkere kan komponere egne selbuvotter ut i fra. Dette er helt uvurderlig materiale i en tid der rekruttering til håndverk omtrent er ikke-eksisterende, antallet garvede selbustrikkere går ned år for år, og barn lærer ikke lengre håndverket av sine foreldre. Skal vi ta vare på håndverket må vi gi det den verdien og plassen det fortjener. På sikt ønsker vi derfor å arbeide mot etablering av et håndverkssenter der hovedfokuset ligger på formidling, utveksling og opplæring av selbustrikkinga. Spre gleden og stoltheten denne kunnskapen rommer, gi plass til mangfoldet og mønsterrikdommen som er selve grunnstammen for dette håndverket.

Vi oppmuntrer nå strikkerne til å ta frem de gamle ’rosbøkene’ sine og til å strikke av ulike typer garn. Dette har ført til at vi per i dag har votter strikket av både vottgarnet, gammel serien fra Rauma og Selbu Spinneri garn. Masseproduksjon er ikke en bærekraftig retning for å ta vare på verken natur eller håndverk, og vi bestemte oss derfor tidlig for å gi strikkerne bedre betalt. Selbustrikk vil dermed få en høyere prislapp i butikkene i fremtiden. I 2007 var 80 personer knyttet til Husfliden i Selbu, i dag er det igjen knapt 40. Vå må tenke bevaring og formidling fremfor høye salg og har derfor begynt arbeidet med en søknad om å få selbustrikkinga innlemmet på UNESCO sine nasjonale og deretter internasjonale lister for immateriell kulturarv. Vårt håp er at en slik innlemmelse vil gi håndverket et fortjent løft og kan sikre bevaring av selbustrikkinga for fremtiden – både som generasjonsbygger og håndverk, som hjernetrim og for psykisk helse.

Fra kaffe, strikkepinner og latter i finstua, vaffelsteking på tunet, hesteskyss i julestria – til ull på kjøkkenet. Hos Selbu Husflidscentral vil du finne garn og lokalt håndverk. I den gamle disken ligger stasvottene, mens bruksvottene varmes ved den gamle vedkomfyren. Sammen med granbar, elg, kaffebønner, appelsiner og bukkhorn gleder vi oss til de neste hundre årene med Selbustrikking – håper vi ser deg på kjøkkenet,

 

Hjertelig velkommen til oss!